Da vi ble Norgesmestere i 2009 skrev vi en artikkel om oss selv og i grove trekk hvordan vi hadde gjennomført sesongen.

Publisert i Norsk Tidskrft for Brevduesport

Norgesmestere 2009

Så ble vi endelig Norgesmestere, endelig sier jeg, Marianne, den ene halvparten i Snorre og Marianne. Jeg har hatt lyst til å bli Norgesmester hvert år siden jeg startet opp i 2005, og jeg vet at Snorre er god nok til og få det til. Mitt aber har vært at han ikke har hatt noe mål om å vinne NM, ettersom langdistansemesterskapet henger høyere for han.  Da gruppe 1s forslag om å endre distansene tilbake til de gamle ikke gikk igjennom på årsmøtet ble han forbannet.  Man må kalle en spade en spade, og kalle 400 km for langdistanse er ikke å gjøre det, det er jeg helt enig i, inhabil som jeg er.  Fordelen med dette er at fokuset hans ble endret, nå skulle han vinne NM!

Da var selvfølgelig jeg helt med på notene, jeg har aldri vært Norgesmester i noen ting, det nærmeste jeg har kommet var da hesten min fikk 5.premie i NM for norskfødte varmblodstravhester i 2001, det var som en seier for meg, men det å kunne si at – jeg er Norgesmester, ja det har jeg virkelig hatt lyst til. Vi har vært nærme også uten egentlig å ha satset på det, i 2005 ble Snorre nr 3, i 2006 ble vi nr to, i 2007 var vi helt på bærtur og endte på 37.plass, mens vi i 2008 ble nr 8. Så duene og kunnskapen er god nok, det som ofte har vært i mot oss er kryssesystemet, missforstå meg rett, jeg synes intensjonen med det er god men at dette ikke er noe optimalt system. I travsporten har man, som startende i løp, ikke lov til å spille på sin egen hest, mens med duene skal man både delta og ”spille” på duene samtidig. Sender man 50 duer og kan ”spille” på 8 av dem, kan man være så heldig og samtidig uheldig at man får de 50 første duene, men krysseduene var dessverre fra 42. premie og utover. Så har man vunnet slippet og gjort en kjempe prestasjon som overhodet ikke kommer til syne i NBF mesterskapene. Her er det noe som skurrer, i hvert fall for meg. I år skulle det da endelig gå vår vei og duene har vært i superform. Snorre har virkelig vært i siget og puslet med duene hver ledige stund. Det har vært foring, det har vært vanning, det har vært bading, det har vært lufting, det har vært trening og det har vært observering. Dette bør i og for seg ikke være så alt for tidkrevende, men når han skal stå og se på at de spiser, se på at de bader, se på de litt innimellom og se på at de flyr rundt på himmelen da går timene fort, noe han ikke er helt klar over det selv. For da jeg fortalte han at han har brukt mye tid på duene i år så sa han: jeg har da vært mye inne også jeg, da svarer jeg: mener du da du satt og kikket ut på duene gjennom kjøkkenvinduet eller da du snakket duer på telefonen med Erik, Colin, Jarluf osv? Av og til har jeg lov og gå og ordne med ”mine” duer (Jan sine), for begge kan ikke gjøre det de har lyst til hele tiden med et spedbarn og en 2 åring i huset.

Snorre

For som dere sikkert allerede har forstått er det Snorre som står bak det meste av denne tittelen, det er han som har lang fartstid innenfor sporten, han har faktisk vært aktiv i sporten i 26 år og i 18 av disse årene har han også hatt forskjellige styreverv i gruppe 1. Han har en evig hunger etter mer kunnskap, hva som helst, bare det gjelder duer. Akkurat slik jeg selv har det når det kommer til hest, man blir aldri ferdig utlært og det er alltid noe nytt og lære for ingen individer er like. Denne søken etter kunnskap samt hans unike håndlag med og adferd rundt duene har gjort han til den han er i sporten i dag, for han kan mye, det vet jeg.  Jeg har holdt på aktivt med hest fra jeg var 11 år og synes jeg kan mye om dette, Snorres kunnskap om duer har fått meg til og innse at det er mye mer jeg ikke kan om hest enn det jeg trodde, jeg ble rett og slett imponert over alt det han har satt seg inn i når det gjelder duer, her er det ikke mange tilfeldigheter ute og går. Han har satt seg inn i genetikk, for mye av arbeidet legges allerede her, hvordan bygge opp, beholde og forsterke gode brevduelinjer for eksempel. Han har gått dommer kurs og lært seg mye om hvordan en ”ordentlig” due skal se og kjennes ut, han har en imponerende kunnskap om sykdommer, ikke bare om hvilke sykdommer som er vanlig, men også hva som forårsaker sykdommen og hvordan man kan forebygge og eventuelt bekjempe den.  Til og med due psykologi kan han, han vet når en due har det tungt, er litt forvirret eller bare trenger litt hvile. Foring og ernæring kan han også mye om, det er ikke tilfeldig hvilke forblandinger som brukes her.

Marianne

I år har jeg bidratt mest med det teoretiske arbeidet. Jeg har lagt alle ungene inn i due programmet og fører resultater etter hvert slipp, i tillegg administrerer jeg hjemmesiden vår på internett. I 2006 begynte jeg og stelle med duene til ”svigers” da de var bortreist store deler sommeren. ”Svigers” fløy bare enkemenn på det daværende tidspunkt, jeg er av den oppfatningen at alle bør fly og med Snorre som ”oppslagsverk” satte jeg duene over på det totale system og begynte og trene hunnene også. Vi lufter duene samtidig hjemme, hunner og hanner hver for seg. En dag jeg kom hjem fra jobb i 2006, hadde Snorre bare luftet våre og ikke ”svigers” sine, da samlet jeg ”mine” duer og kjørte av gårde med de på trening. Etter den dagen har alle blitt luftet samtidig. Jeg oppdaget raskt at Snorre blir mye mer skjerpet når jeg steller med ”svigers” sine duer, konkurranse instinktet kommer virkelig fram og han presterer mye bedre med våre egne duer. Han kan jo ikke bli slått av meg. Så i tillegg til at jeg har stor glede av å drive med duene til svigerfar ligger det også litt taktikk.

Avl/ stamme

Vi har fått en meget god brevduestamme å jobbe med. Grunnlaget ble lagt av svigerfar (Jan Lindberg) som i sin brevdue start fikk egg av Thorleif Hansen. Han hadde en gammel og god duestamme avlet fram av duer som opprinnelig kom fra Nederland og som han klarte å skjule duene for tyskerne under krigen. Det kom solide duer ut av eggene derfra. Stamduene våre var ½ Thorleif Hansen, ½ Alf Baker (Stassart), det er dette blodet som har satt dypest spor her. Barnebarnet til stamparet 94-15286 ”Blåfanten”, tok over deres arv og var en glimrende avlsdue, helt til vi i år dessverre måtte avlive han av dyrevernsmessige årsaker, hans siste avkom ble født i 2008. ”Blåfanten” har vært som en ”blå” tråd gjennom våre gode resultater denne sesongen, han er morfar til 05-17518U, 1. premie Hjørring, farfar til 1. 2. og 3. premie Skanderborg, han er halvbror til moren til 07-947U 1. premie Hjørring, der var han også bestefar til 3. og 4. premie.  På Padborg slippet er han bestefar til 1. 4. og 5.premie. På siste Hjørring slippet er han bestefar til 1. 3. og 5.premie. Vi har flere avkom av ”Blåfanten” på avlslaget i dag, de har alle markert seg i avlen med gode resultater. To har utmerket seg spesielt godt: 00-6306 ”Aragorn” – atter en konge, og 00-6069 ”Jernhua.” Begge disse var selv meget gode flyveduer, ”Aragorn” har blant annet 3 første premier (2 x Bollnäs, 1 x Torsby) og har vært årets hann i gruppe 1. ”Jernhua” har blant annet 1.og 4.premie fra Ørnkjøldsvik, 3.premie Sundsvall og flere fine premier fra Byske, hun har også vært årets hunn i gruppe 1. ”Aragorn” er denne sesongen far til 07-607A ”Svarten” som vant Skanderborg og er årets hann i gruppe 1 samt nr 11 til årets ess hann i NBF. Redesøsteren 07-641U er kåret til årets ess hunn i NBF og gruppe 1 i år. ”Jernhua” er mor til 05-17518U som vant Hjørring 13.juni og 07-604A som vant Padborg samt hans bror 07-962A som fikk 4.premie på samme slipp. De to sistnevnte er helbrødre, mens 05-17518U har en annen far. Ellers har våre innkjøpte avlsduer topp stamtavler som viser tilbake til duer som har prestert på topp i nasjonale og/eller internasjonale sammenhenger. Flyveduene som blir satt inn har topp egenprestasjoner og stamtavle, i tillegg blir det tatt hensyn til fjærkvalitet, den skal ikke være tørr, de skal ha god hals, kort og bred overarm, god muskulatur, vingene skal helst være ”banan” formet og ikke ha for brede slagfjær og de skal være pene og se på.

 Flyve system

Vi har de siste årene flydd totalt, det vil si at vi flyr både hunner og hanner på enkestand. Dette betyr litt mer jobb enn når man bare flyr enkemenn, men på den måten får vi kartlagt avlsduene på et helt annet nivå, i tillegg er antall hanner og hunner etter endt sesong som regel ganske lik, på den måten slipper vi også ”unødvendig” sortering av hunner. Hunner og hanner er adskilt på hver sin avdeling hele uka, hannene bor i redeboksen mens hunnene har sitteknagger og reol til disposisjon. De møtes i redeboksen ved hver trening, men skilles så fort som mulig. Hvis det er skikkelig varmt og hunnene begynner å bli varme i toppen lar vi de av og til sitte litt sammen tirsdag eller onsdag, det er tross alt bedre at hunnen legger egg enn at hun blir lesbisk. Hunner og hanner blir ellers luftet hver for seg. Hannene er ute i ca 50 – 55 min, hunnene i ca 40 – 45 min. Vi er opptatt av at duene skal trene effektivt den tiden de er ute og sørger for at de holder seg i lufta og flyr den tiden de er ute. Ikke bare får de bedre trening, det er også gunstig i forhold til naboer og rovdyr angrep, de får ikke gå på bakken og de får ikke sitte uoppmerksomme på taket og bli et lett bytte for rovfugler. For vi har både spurvehauk, hønsehauk og vandrefalk i Oslo også.

Nettopp rovfuglplagen var årsaken til at vi gjorde en ny vri i opptreningsperioden før slippene startet i år. Flyveduene ble parret opp 1.mars og skilt igjen da hannene begynte og drive på hunnene, hannene ble da enslige forsørgere for ungen/e som var igjen i redeskåla.  Slik sørget vi for at duene var på system da de ble sluppet ut for første gang på våren. Når duene er på system (enket) er de mye mer årvåkne enn når de går naturlig og tanken var da at de bedre ville takle eventuelle rovfugl angrep. De ble så parret opp igjen 1.mai, 3 uker før første slippet, all kjøretrening med duene forgikk i denne perioden, da duene var naturlig. Samtidig kjørte vi en 5-6 dagers kur mot Tricomonas. Vi startet treningene på ca 30 km i luftlinje og økte til ca 55 km, vanligvis har vi også kjørt lengre treninger før slippene setter i gang. I år ble det ca 10 treninger på hannene og 6 på hunnene, litt færre enn vi pleier å ha, og årsaken til det var at vi selv ble tobarnsforeldre.

Rutiner på innsetningsdagen

Når hannene er alene i redeboksen snur vi redeskåla opp ned, når hunnene skal komme inn til de snur vi dem rett vei igjen. Duene er ikke ute denne dagen.  De får fri tilgang på energirikt fòr helst med mye småfrø (for eksempel super diett), i vannet får de elektrolytter, det er sjelden de spiser så veldig mye denne dagen da vi har foret de opp i forkant.  Hanner og hunner er sammen i redeboksen mellom 30 – 45 min, de blir sperret inne i redeboksene for å beholde mest mulig ro og unngå at hannene driver. De blir samlet og satt i kasser i relativt god tid før innsetningen, de blir da satt mørkt så de får roet seg ned igjen.

Rutiner på hjemkomst dagen.

Vi skraper og stenger de hannen og hunnene som ikke er på slipp inne i sine respektive redebokser, med mulighet for at deres partner kan lande på utsiden og se at makkeren sitter og venter. Der begge er på slipp er boksen også stengt til førstemann har kommet hjem. Vi varierer litt på hva vi har i vannet, hvis det er varmt har vi Improver og Anti Fungal m/elektrolytter, bare Improver og Anti Fungal eller bare Citromed. På foret, som er en type avlsblanding, blander vi hvitløksolje og ølgjær. Teorien med avlsblandingen er at de får seg nok proteiner etter slipp slik at muskulaturen bygges opp raskest mulig igjen. De får plukke ut de korntypene de vil og de får spise så mye de vil. 

På slippdagen har vi også kjørt og trent de som sitter igjen hjemme på ca 70 km enten før slippeduene er ventet hjem eller etter de fleste har returnert, deretter får de være sammen resten av dagen. Vi bytter på å ha de innestengt i redeboksen og ha de løse på slaget for og unngå at hannen begynner og drive på hua, egg vil vi helst ikke ha når vi flyr hunnene.

For

Denne sesongen har vi foret med Vanrobayes som vi har vært utrolig fornøyd med. Utenom innsetting og hjemkomstdagen forer vi med Racing Bordeaux, en sportsblanding, med rød mais som inneholder 40 % mer energi enn gul mais. Ettersom Racing Bordeaux ikke inneholder like mye proteiner som kombinerte sports- avlsblandinger får også hunnene dette.  Ellers har vi foret dem med proteinfattige blandinger mandag og tirsdag, samt fredag og lørdag da hannen er av gårde på slipp. Vi har hatt innsetninger på torsdager hele sesongen. Etter treninger har vi ofte hvitløksolje og ølgjær på foret, hvis det er varmt får de også elektrolytter i vannet. 

Fredag, 18 Oktober 2019
01:58:43