Ja ja, så fikk jeg et par sebrafinker igjen. Vi hadde sebrafinker for noen år siden og jeg synes det er fantastisk artige finker med mye personlighet. Problemet ble at de er såpass høylytte at jeg ble vekket av de på morgenen. Etter at jeg fikk vår første gouldsamadin i hus og hørte støynivået på disse i forhold, valgte jeg fort å kvitte meg med sebraene.
Nå har jeg imidlertid flyttet fugleholdet ned i kjelleren av den enkle grunn at jeg har fått en god del flere finker enn jeg startet med og det ble rett og slett for mye bøss.
Jeg elsker å gå og kikke i dyrebutikker og en dag jeg var innom TAM Alna så jeg denne kjekke karen:
Med sine litt spesielle ansiktstegninger falt jeg pladask for han og hadde egentlig lyst til og ta han med meg med en gang. Meeen så var det det da jeg skulle jo ikke ha sebrafinker.
Senere samme dagen oppdaget jeg en annonse på fugleforum.com hvor en i Oslo har huset en sebarfinkhunn i flere måneder etter å ha har fanget den ute! Da ingen eier hadde meldt seg valgte hun å gi den bort ettersom hun ikke hadde tenkt til å ha fugl selv. Jeg så at annonsen hadde stått en stund og trodde egentlig den var gitt bort allerede. Imidlertid sendte jeg melding om at jeg godt kunne overta henne og tenkte samtidig at dersom jeg skulle få henne, så ville jeg dra rett på TAM Alna å kjøpte den lekre hannen til henne.
Som sagt så gjort, jeg fikk Fru Frantzen, en ordentlig søt sebrafink hunn, nesten litt sølvfarget:
Med Fru Frantzen i bilen kjørte jeg rett fra Bjølsen til TAM Alna og håpet inderlig at hannen fortsatt var der, og det var han heldigvis. :)
Så nå bor Herr og Fru Frantzen også nede i kjelleren sammen med gouldsamadinene.
Jeg har satt inn redekurv og gitt de redematerialer, men ingen redebygging er påbegynt, hadde egenlig ikke tenkt å gi de det med en gang, men da tidligere eier til fruen sa at hun hadde funnet to egg i bunnen på buret, tenkte jeg det var like greit at hun la eventuelle flere egg i et rede.
Jeg mistenker dog at hannen er noe ung enda så det skjer nok ikke noe med det første.
